Hva er fascia?

Det er forskjell på bevegelse og bevegelse

Har du noen gang lurt på hvorfor du føler deg så sliten etter de to timene med rolig rusling i Louvre, mens den raske spaserturen langs Seinen ikke føltes som den tok noen krefter i det hele tatt? Svaret ligger i fasciaen - eller bindevevet.

De fleste av oss forbinder bindevev først og fremst med sener og ligamenter - men fascia er samtidig mye mer. Avhengig av hvor i kroppen det befinner seg og hva slags bevegelse og belastning det utsettes for, kan fascia ha ulike funksjoner og bestå av et antall komponenter som gir ulik konsistens og egenskaper.

Tradisjonell anatomi har gitt musklene og skjelettet hovedrollene i bevegelsesapparatet vårt, mens bindevevets betydning lenge er blitt mer eller mindre oversett. Man har tenkt på fascia som isolasjon og fyllmasse, og når man har forsket på menneskelig anatomi, har man fjernet dette gulhvite laget for å avdekke musklene og knoklene, som man oppfattet som "det viktige". Men jo mer det forskes på dette spennende feltet, desto tydeligere blir det at fascia har mange viktige roller å spille, og at det er et helhetlig system som er essensielt for kroppens optimale funksjon, stabilitet og mobilitet. Her er noen av bindevevets viktigste oppgaver:

Form

Fascia er stoffet som gir oss den formen vi har. Som en støttestrømpe omslutter fasciaen alle strukturer i kroppen vår, fra hver enkelt muskelfiber, via bunter av muskelfibre, til hver muskel og knokkel. I stedet for å tenke at kroppen har rundt 600 adskilte muskler, kan vi se for oss musklene som bunter med muskelfibre fordelt på 600 "lommer". Alle organer, blodårer og nerver i kroppen er også omgitt av fascia.

Kraftoverføring og stabilitet

Bindevevet overfører kraft mellom kroppens ulike deler, og støtter og avlaster musklene i bevegelser og stillinger som gjentas ofte. Gjør vi samme bevegelse veldig mange ganger, som for eksempel når vi går eller løper, vil bindevevets fibre legge seg og fortykkes langs disse banene. Det bidrar med støtte, kraftoverføring og elastisitet, slik at musklene får en lettere jobb og kroppen kan økonomisere med kreftene. Her har du forklaringen på hvorfor det er lettere å gå i jevn takt enn å rusle og stoppe opp i ett kjør: For at bindevet skal kunne overføre kraft trenger det svingende, dynaminsk bevegelse. Sakte rusling gir ikke kroppen anledning til å benytte seg av bindevevets elastiske kvaliteter, og all jobben overlates til musklene, som i sin tur blir fortere slitne. Det samme gjelder når vi holder stillinger lenge av gangen. For at vi i det hele tatt skal kunne sitte eller stå oppreist, for ikke å snakke om balansere på ett ben, trenger vi støtten fra bindevevet.

Form følger funksjon

Så hva skjer når vi gang på gang gjentar bevegelser eller inntar stillinger som ikke er spesielt gunstige for kroppen vår? Når vi halter litt en stund fordi vi har tråkket over, eller heiser skuldrene opp mot ørene for å greie å løfte de (kanskje litt for) tunge manualene over hodet på treningssenteret? Eller når vi sitter på stoler, i bilen eller sofaen mange timer om dagen, synker litt sammen i ryggen, strekker hals og myser mot en dataskjerm?

Bindevevet skiller ikke mellom "god" eller "dårlig" bevegelse, og vil fortykkes langs de banene vi beveger oss mye, eller klistre seg sammen der det er lite bevegelse. Det er faktisk sånn at de bevegelsene vi gjør ofte former kroppen vår. Etter hvert blir det vanskelig å løfte armen over hodet uten å få med skulderen, eller å sitte på gulvet med rett rygg, som vi gjorde da vi var små. Og hvis ankelen ikke får tilbake full bevegelighet etter at du tråkket over og gikk litt annerledes en stund, kan det få konsekvenser for ryggen eller nakken din. Og nettopp derfor er det så viktig å holde bindevevet bevegelig og elastisk, slik at det kan fortsette å tilpasse seg etter behov.

Kommunikasjon

Fordi fascia er det vevet i kroppen som har flest proprioceptorer (sansecellene som gir oss evnen til å avgjøre egne kroppsdelers posisjon), er det også en viktig del av sanseapparatet vårt. Visste du at det til enhver tid formidles mer informasjon gjennom bindevevet enn gjennom nervesystemet? Kommunikasjonen mellom de ulike delene av kroppen vår påvirker blant annet balanse, mobilitet, styrke, fleksibilitet, sirkulasjon og restitusjon.

Bevisst trening

Alt dette er nyttig informasjon når vi planlegger en treningsøkt. Sving og momentum lar bindevevet sørge for mye av kraftoverføringen, mens langsomme, kontrollerte og styrte bevegelser overlater mer av jobben til muskelfibrene. Begge deler er nyttig og viktig for kroppen, og ved å variere tempoet kan vi tilpasse treningsøvelser etter behov. Variert og bevisst trening styrker musklene, holder bindevevet elastisk, og opprettholder den viktige bevegeligheten i alle ledd i kroppen.

Løs opp

For å få tilbake full bevegelighet og funksjon der vevet har «satt seg fast» eller ikke beveger seg optimalt kan det i tillegg være nødvendig med direkte manipulasjon av kroppens dype bindevevsstrukturer, i kombinasjon med helt spesifik bevegelse. Teknikker som Strukturell Balansering kan skape merkbare endringer på kort tid. En kombinasjon av bevegelse og manuelle teknikker gir effektive og langvarige resultater.

Mye kan du også gjøre selv. Følg med i neste bloggpost for tips om hva du kan gjøre på egen hånd med en tennisball eller to.