Kroppen din er smartere enn du tror

Bindevevet - ditt største sanseorgan?

Det er mer bindevev (fascia) i kroppen din enn noe annet - det er over alt.

Ikke bare er fascia vevd inn i alle kroppens strukturer - det er en også viktig del av sanseapparatet ditt. Til en hver tid formidles det mer informasjon via bindevevet enn gjennom nervesystemet. Denne informasjonen er endatil mer kompleks, og går ofte raskere.

En av de fremste forskerne på dette feltet, Robert Schleip, kaller fascia et av kroppens rikeste sanseorganer. Det mottar mer informasjon enn de fem andre sansene våre, og sammen med det autonome nervesystemet regulerer det kroppens holdning, balanse og bevegelse.

Det som er enda mer spennende er at moderne teknologi finner bevis for at bindevevssystemet - i motsetning til musklene - ikke trenger å kommunisere med hjernen for å kunne tilpasse seg bevegelsene dine.

Bare tenk på hva som skjer hvis du tråkker skjevt på en fortauskant du ikke var oppmerksom på. Du mister kanskje balansen et øyeblikk, men før du rekker å tenke deg om har du hentet deg inn igjen.

Hvis du bare hadde synet å stole på, og i tillegg måtte oppfatte med bevisstheten hva som skjedde før du kunne reagere, ville du sannsynligvis mistet balansen og falt.

Proprio-hva, sa du?

Bindevevet er fullt av en type sanseceller som kalles proprioseptorer. Det er de som registrerer de ulike kroppsdelenes posisjon i forhold til hverandre og sørger for at du ikke beveger deg inn i stillinger hvor du risikerer å skade deg. Takket være disse mekanismene reagerer kroppen lynraskt for å hente seg inn igjen når du snubler eller nesten tråkker over.

Bindevevet har lenge blitt sett på som et fyllmateriale med én oppgave; å passivt beskytte de viktige strukturene det omgir, litt som bobleplast eller isoporkuler.

Men vi vet nå at dette levende vevet gjør så mye mer. Det kan sees som et stort, sammenhengende system som til enhver tid endrer og tilpasser seg etter bevegelsene og posisjonene dine for å støtte leddene, knoklene og organene. Mye tyder på at det er bindevevssystemet - ikke muskler og skjelett, som mange tror - som sørger for stabiliteten i kroppens arkitektur.

Som en støttestrømpe danner bindevevet et fleksibelt rammeverk som deler opp, separerer og forbinder alt i kroppen din. Samlet utgjør det en sømløs kontinuitet gjennom hele kroppen, fra topp til tå, og fra innerst til ytterst. Det spiller en aktiv og uavhengig rolle i å stabilisere alle ledd i kroppen, og påvirker balanse, holdning og koordinasjon.

Høres det ikke ganske lurt ut å holde denne strømpa i tipp-topp stand?

Fascia påvirkes av alt vi gjør, og å bevege seg mye, ofte og variert er en god strategi for å holde vevet bevegelig og elastisk. Kombinasjonen av strekk og aktivering av musklene i for eksempel en yogatime skaper drag og spenning som gir sirkulasjon og stimulerer bindevevet til å fornye seg og reparere skader.

Siden bindevevet er så rikt på sanseceller og nerver er det noen ganger nyttig med mer direkte mekanisk stimulering av fascia, med Strukturell Balansering eller andre former for bindevesmassasje. Den direkte og presise stimuleringen kan bidra til økt kroppsbevissthet (propriosepsjon) og koordinasjon, og bedre evnen til å sanse og kontrollere bevegelsene dine. Det kan også gjøre deg oppmerksom på «blindsoner» - områder du har mindre kontakt med.

I tillegg kan det løse opp mer gjenstridige bindinger som kan ha oppstått over tid, og hjelpe deg å etablere en bedre holdning og friere bevegelse.

En ekstra bonus er at slaggstoffer som har hopet seg opp løsner og fraktes vekk og ut av kroppen.

Det er my du kan gjøre mye selv for å stimulere og skape mer direkte baner for nervesignalene. Prøv disse enkle tipsene for å oppnå bedre kommunikasjon fra topp til tå.

Gi deg selv en fotmassasje

Føttene våre består av en hel haug med små knokler, muskler, sener og ledd. For at vi skal kunne bevege oss effektivt og med god balanse må føttene være i stand til å registrere informasjon om underlaget vi går på og effektivt tilpasse seg alle forhold.

Start stående på gulvet, gjerne ved en vegg eller ved siden av kontorpulten for støtte.

Plasser en tennisball eller terapiball midt under den ene forfoten, med hælen på gulvet, og flytt gradvis mer og mer av kroppsvekten din frem over ballen. Stopp når du synes trykket er «passe» - du skal kjenne det, men det skal ikke være direkte vondt. Flytt rolig vekten frem og tilbake, så du veksler mellom mye og lite trykk på ballen. Len deg så over ballen og hold trykket konstant i noen sekunder mens du puster rolig og dypt. Se for deg at foten smelter, og at tærne drypper ned foran ballen. Bli her for 3-5 pust.

Len så vekten tilbake til den andre foten og flytt ballen til et nytt område. Let deg litt frem etter punkt som føles stramt. Gjenta hele sekvensen over på 3-5 punkter.

Avslutt med å rulle lett og energisk under hele fotsålen, før du legger ballen til side.

Stå på begge føtter og lukk øynene et øyeblikk. Se om du kan legge merke til ulikheter mellom den foten du nettopp masserte og den andre. Hva med leggene? Resten av bena? Høyre og venstre side av ryggen og nakken?

Gjenta behandlingen på den andre foten. Lukk øynene og sammenlign høyre og venstre side igjen etter at du har rullet begge føttene.

Masser nakkerosetten

Nakkerosetten er navnet på en liten gjeng små muskler som forbinder kraniet med de to øverste nakkevirvlene. Disse musklene med tilhørende bindevev er nært forbundet med øyemusklene og hele balanseapparatet vårt. Her trenger du ikke trykke hardt for å merke effekt!

Bruk to tennisballer bundet sammen i en sokk til denne massasjen. Legg deg på rygg med bøyde knær på en yogamatte eller et teppe.

Plasser de to ballene akkurat i overgangen mellom hodeskallen og nakken, der nakkemusklene fester til kraniet. Det kan hende du må holde ballene på plass så de ikke flytter på seg underveis. Bruk noen pust på å lande her og kjenn at du kan slappe av i nakken. Begynn så å gjøre små nikkebevegelser med hodet, så ballene beveger seg et par centimeter oppover og nedover. Det gir også god effekt å rulle på fascien på baksiden av kraniet. Med ballene plassert akkurat ved muskelfestene nederst på hodeskallen igjen, utforsk små rotasjoner med hodet, som om du rister på hodet så smått at nesten ingen kan se det.

Avslutt med å legge ballene til side og la hodet lande på matta. Pust dypt noen ganger og se om du kan kjenne forbindelsen mellom fotsålene og hodet ditt.

Et par generelle huskeregler:

• Det skal være «godt-vondt». Mer og hardere er ikke nødvendigvis bedre.

• Bruker du for mye trykk eller for harde baller kan det virke mot sin hensikt, og du blir bare øm og støl. Unngå derfor å bruke bandyballer, golfballer eller andre harde baller.

• Lett på trykket og flytt evt. ballen til et nytt sted hvis du opplever stråling, prikking eller andre nervesymptomer.

Vil du lære mer om bindevevet? Bli med på kurs!

Workshopen Release & Reset kombinerer Myofascial release, eller bindevevsmassasje, med kunnskap om hvordan kroppen din er satt sammen.

Her lærer du hvordan du selv, ved hjelp av Myofascial release (MFR) kan skape sirkulasjon, og stimulere bindevevet til å fornye seg og reparere skader.

Kursene komplementerer hverandre, men kan også tas uavhengig av hverandre.